For any work with APT, the list of available packages needs to be updated; this can be done simply through apt update. Depending on the speed of your connection and configuration, the operation can take a while, since it involves downloading a certain number of (usually compressed) files (Packages, Sources, Translation-language-code), which have gradually become bigger and bigger as Debian has developed (at least 10-16 MB of data for the main section). Of course, installing from a CD-ROM/DVD set does not require any downloading — in this case, the operation is very fast.

$ sudo apt -o "Acquire::PDiffs=false" update

Med APTs, kan pakker legges til eller fjernes fra systemet, med henholdsvis apt install package og apt remove pakke. I begge tilfeller, vil APT automatisk installere de nødvendige avhengighetene eller slette pakker som er avhengig av pakken som blir fjernet. apt purge pakke-pakken involverer en komplett avinstallering — ved å slette oppsettsfilene også.

$ dpkg --get-selections >pkg-list

## Oppdater databasen til dpkg over kjente pakker
# avail=`mktemp`
# apt-cache dumpavail > "$avail"
# dpkg --merge-avail "$avail"
# rm -f "$avail"
## Oppdater utvalg i dpkg
# dpkg --set-selections < pkg-list
## Be apt-get om å installere de valgte pakkene
# apt-get dselect-upgrade

# apt install package1 package2-

# apt remove pakke1+ pakke2

# apt --reinstall install postfix

# apt --reinstall -o Dpkg::Options::="--force-confask,confmiss" install package

Hvis filen sources.list nevner flere distibusjoner, er det mulig å gi den versjonen av pakken som skal installeres. Et spesifikt versjonsnummer kan hentes med apt install pakke=versjon, men å indikere distribusjonens opprinnelse (Stable, Testing eller Unstable) - med apt install pakke/distribusjon - er vanligvis foretrukket. Med denne kommandoen er det mulig å gå tilbake til en eldre versjon av en pakke (hvis for eksempel du vet at den fungerer godt), forutsatt at den er tilgjengelig i en av kildene referert til av sources.list-filen. Ellers kan snapshot.debian.org-arkivet komme til hjelp (se sidefelt GOING FURTHER Old package versions: snapshot.debian.org and archive.debian.org).

# apt install spamassassin/unstable

Hvis pakken som skal installeres er gjort tilgjengelig for deg i form av en enkel .deb-fil uten tilhørende pakkekilde, er det fortsatt mulig å bruke APT til å installere den sammen med avhengighetene (forutsatt at avhengighetene er tilgjengelige i de oppsatte pakkekildene) med en enkel kommando: apt install ./path-to-the-package.deb. Den ledende ./ er viktig for å gjøre det klart at vi refererer til et filnavn og ikke til navnet på en pakke som er tilgjengelig i en av pakkekildene.

Regelmessige oppgraderinger anbefales fordi de inneholder de nyeste sikkerhetsoppdateringene. For å oppgradere bruk apt upgrade, apt-get upgrade, eller aptitude safe-upgrade (selvfølgelig etter apt update). Denne kommandoen ser etter installerte pakker som kan oppgraderes uten at pakker fjernes. Med andre ord er målet å sikre den minst mulig påtrengende oppgraderingen. apt-get er litt mer krevende enn aptitude, eller apt fordi den vil avslå å installere pakker som ikke var installert på forhånd.

apt vil vanligvis velge det seneste versjonsnummeret (unntatt for pakker fra Experimental og stable-backports, som ignoreres uansett versjonsnummer). Hvis du spesifiserer Testing, eller Unstable i din sources.list, vil apt upgrade skifte til det meste av ditt Stable-system til Testing eller Unstable, som kanskje ikke var det du ville.

For å be apt om å bruke en bestemt distribusjon når du søker etter oppgraderte pakker, må du bruke -t or --target-release-valget, etterfulgt av navnet på distribusjonen du ønsker (for eksempel: apt -t stable upgrade). For å slippe å spesifisere dette alternativet hver gang du bruker apt, kan du legge til APT::Default-Release "stable"; i filen /etc/apt/apt.conf.d/local.

For viktigere oppgraderinger, som for eksempel overgang fra en stor Debian versjon til den neste, må du bruke apt full-upgrade. Med denne instruksjonen vil apt fullføre oppgraderingen selv om den må fjerne noen utdaterte pakker, eller installere nye avhengigheter. Dette er også kommandoen som benyttes av brukere som jobber daglig med Debian Unstable-utgaven, og følger dens utvikling dag for dag. Det er så enkelt at det nesten ikke trenger forklaring: APTs omdømme er basert på denne store funksjonaliten.

Til forskjell fra apt og aptitude, kjenner ikke apt-get til full-upgrade-kommandoen. I stedet skal du bruke apt-get dist-upgrade («distribution upgrade»), den historiske og velkjente kommandoen apt og aptitude godtas også, til lettelse for de brukerne som ble vant med den.

Resultatene av disse operasjonene er logget til /var/log/apt/history.log og /var/log/apt/term.log, mens dpkg beholder sin logg i en fil kalt /var/log/dpkg.log.

Foruten de oppsettselementene som allerede er nevnt, er det mulig å sette opp visse egenskaper ved APT ved å legge til direktiver i en fil i /etc/apt/apt.conf.d/-mappen eller /etc/apt/apt.conf itself. Husk for eksempel at det er mulig for APT å be dpkg om å ignorere filkonfliktfeil ved å spesifisere DPkg::options { "--force-overwrite"; }.

If the Web can only be accessed through a proxy, add a line like Acquire::http::proxy "http://yourproxy:3128". For an FTP proxy, write Acquire::ftp::proxy "ftp://yourproxy". To discover more configuration options, read the apt.conf(5) manual page (for details on manual pages, see Seksjon 7.1.1, «Manualsider»).

En av de viktigste aspektene i oppsettet av APT er behandlingen av prioriteringene knyttet til hver pakkekilde. For eksempel kan du ønske å forlenge en fordeling med en eller to nyere pakker fra Testing, Unstable, eller Experimental. Det er mulig å tildele en prioritet til hver tilgjengelig pakke (samme pakke kan ha flere prioriteringer, avhengig av hvilken versjon eller distribusjon den kommer fra). Disse prioriteringene vil påvirke APTs oppførsel: For hver pakke vil det alltid velge versjonen med høyest prioritet (unntatt hvis denne versjonen er eldre enn den installerte, og hvis prioriteten er mindre enn 1000).

APT definerer flere standard prioriteringer. Hver installert pakkeversjon har en prioritet på 100. En ikke-installert versjon har en prioritet på 500 som standard, men det kan hoppe til 990 hvis det er en del av målrettet utgivelse (definert med -t kommandolinjevalg, eller APT::Default-Release oppsettsdirektiv).

Du kan endre prioriteringer ved å legge til oppføringer i en fil i /etc/apt/preferences.d/ eller i /etc/apt/preferences-filen med navnene på de berørte pakker, versjonen, opprinnelsen og den nye prioriteten deres.

APT will never install an older version of a package (that is, a package whose version number is lower than the one of the currently installed package) except if its priority is higher than 1000 (or it is explicitly requested by the user, see Seksjon 6.2.2, «Installere og fjerne»). APT will always install the highest priority package which follows this constraint. If two packages have the same priority, APT installs the newest one (whose version number is the highest). If two packages of same version have the same priority but differ in their content, APT installs the version that is not installed (this rule has been created to cover the case of a package update without the increment of the revision number, which is usually required).

I mer konkrete termer, en pakke hvis prioritet er

When APT checks /etc/apt/preferences and /etc/apt/preferences.d/, it first takes into account the most specific entries (often those specifying the concerned package), then the more generic ones (including, for example, all the packages of a distribution). If several generic entries exist, the first match is used. The available selection criteria include the package's name and the source providing it. Every package source is identified by the information contained in a Release file that APT downloads together with the Packages files. It specifies the origin (usually “Debian” for the packages of official mirrors, but it can also be a person's or an organization's name for third-party repositories). It also gives the name of the distribution (usually Stable, Testing, Unstable or Experimental for the standard distributions provided by Debian) together with its version (for example, 11 for Debian Bullseye). Let's have a look at its syntax through some realistic case studies of this mechanism.

Package: *
Pin: release a=experimental
Pin-Priority: 500

La oss anta at du bare vil bruke pakker fra den stabile versjonen av Debian. De som leveres i andre versjoner bør ikke installeres med mindre det eksplisitt blir bedt om det. Du kan skrive inn følgende i /etc/apt/preferences-filen:

Package: *
Pin: release a=stable
Pin-Priority: 900

Package: *
Pin: release o=Debian
Pin-Priority: -10

a=stable definerer navnet på den valgte distribusjonen. o=Debian begrenser utvalget til pakker som kommer fra «Debian».

Let's now assume that you have a server with several local programs depending on the version 5.28 of Perl and that you want to ensure that upgrades will not install another version of it. You could use this entry:

Package: perl
Pin: version 5.28*
Pin-Priority: 1001

To gain a better understanding of the mechanisms of priority and distribution or repository properties to pin do not hesitate to execute apt-cache policy to display the default priority associated with each package source, or apt-cache policy package to display the default priority for each available version and source of a package as explained in Seksjon 6.3.1, «The apt-cache policy Command».

Referansedokumentasjonen for filene /etc/apt/preferences og /etc/apt/preferences.d/ er tilgjengelig på manualsiden apt_preferences(5), som du kan vise med man apt_preferences.

Explanation: Pakken xserver-xorg-video-intel tilgjengelig fra
Explanation: experimental kan trygt brukes
Package: xserver-xorg-video-intel
Pin: release a=experimental
Pin-Priority: 500

Når apt er et så fantastisk verktøy, er det fristende å plukke pakker som kommer fra andre distribusjoner. For eksempel, etter å ha installert et Stable-system, ønsker du kanskje å prøve ut en programvarepakke som finnes i Testing, eller Unstable uten å avvike for mye fra systemets opprinnelige tilstand.

Selv om du noen ganger vil støte på problemer mens du mikser pakker fra forskjellige distribusjoner, håndterer apt slik sameksistens veldig godt, og begrenser risiko svært effektivt. Den beste måten for å fortsette er å liste opp alle distribusjoner som brukes i /etc/apt/sources.list (noen vil alltid sette inn de tre distribusjonene, men husk at Unstable er reservert for erfarne brukere), og for å definere din referansedistribusjon med APT::Default-Release-parameter (se Seksjon 6.2.3, «Oppgradering av systemet»).

La oss anta at Stable er din referansedistribusjon med at Testing og Unstable også er listet i din sources.list-fil. I dette tilfellet kan du bruke apt install pakke/testing til å installere en pakke fra Testing. Hvis installasjonen mislykkes på grunn av noen ikke-tilfredsstilte avhengigheter, la den løse disse avhengighetene innenfor Testing ved å legge til -t testing-parameteret. Det samme gjelder selvsagt Unstable.

In this situation, upgrades (upgrade and full-upgrade) are done within Stable except for packages already upgraded to another distribution: those will follow updates available in the other distributions. We will explain this behavior with the help of the default priorities set by APT below. Do not hesitate to use apt-cache policy (Seksjon 6.3.1, «The apt-cache policy Command») to verify the given priorities.

Alt er basert på det faktum at APT bare vurderer pakker med høyere eller lik versjon enn den installerte (forutsatt at /etc/apt/preferences ikke har vært brukt til å tvinge prioriteter høyere enn 1000 for noen pakker).

La oss anta at du har installert versjon 1 av en første pakke fra Stable, og at versjon 2 og 3 respektivt er tilgjengelig i Testing og Unstable. Den installerte versjonen har en prioritet på 100 mens versjonen som ligger i Stable (akkurat den samme) har en prioritet på 990 (fordi den er en del av målet utgivelse (target release)). Pakker i Testing, og Unstable har en prioritet på 500 (standardprioriteten til en ikke-installert versjon). Vinneren er da versjon 1 med en prioritet på 990. Pakken «står i Stable».

Let's take the example of another package whose version 2 has been installed from Testing. Version 1 is available in Stable and version 3 in Unstable. Version 1 (of priority 990 — thus lower than 1000) is discarded because it is lower than the installed version. This only leaves version 2 and 3, both of priority 500. Faced with this alternative, APT selects the newest version, the one from Unstable. If you don't want a package installed from Testing to migrate to the version in Unstable, you have to assign a priority lower than 500 (490 for example) to packages coming from Unstable. You can modify /etc/apt/preferences to this effect:

Package: *
Pin: release a=unstable
Pin-Priority: 490

En av de svært viktige funksjonene i apt er sporing av pakker som bare er installert ved avhengigheter. Disse pakkene kalles «automatiske», og inkluderer ofte biblioteker.

Med denne informasjonen, når pakker er fjernet, kan pakkebehandlerne lage en liste over automatiske pakker som ikke lenger trengs (fordi det ikke er noen «manuelt installerte» pakker som er avhengig av dem). apt-get autoremove eller apt autoremove vil kvitte seg med disse pakkene. aptitude har ikke denne kommandoen fordi den fjerner dem automatisk så snart de er identifisert. I alle tilfelle, verktøyene viser en klar melding som lister de berørte pakkene.

Det er en god vane å merke som automatisk, pakker som du ikke trenger direkte, slik at de fjernes automatisk når de ikke lenger er nødvendige. apt-mark auto pakke vil merke en gitt pakke som automatisk, mens apt-mark manual pakke gjør det motsatte. aptitude markauto og aptitude unmarkauto virker på samme måte selv om de tilbyr flere funksjoner for å merke mange pakker på en gang (se Seksjon 6.5.1, «aptitude»). Det konsollbaserte brukergrensesnittet til aptitude gjør det også enkelt å gå i gjennom «automatisk»-flagget hos mange pakker.

Folk vil kanskje vite hvorfor en automatisk installert pakke er til stede på systemet. For å få denne informasjonen fra kommandolinjen kan du bruke aptitude why pakke (apt og apt-get har ingen tilsvarende funksjon):

$ aptitude why python3-debian
i   aptitude         Suggests apt-xapian-index
p   apt-xapian-index Depends  python3-debian (>= 0.1.14)

Mønster lar deg angi komplekse søkespørringer for å velge pakker å installere eller vise. De fantes først i aptitude (sjekk Seksjon 6.5, «Brukergrensesnitt: aptitude, synaptic»), men nå gjør APT også bruk av dem.

For eksempel kan apt list ?automatic brukes for å liste opp alle pakker som er installert automatisk. For å finne pakker som er automatisk installert, men som man ikke lenger avhenger av for noen installerte pakker kan mønsteret ?garbage brukes.

Logic patterns can be combined with other packages to form more complex expressions. For instance, we could use a pattern like ?and(PATTERN, PATTERN). See apt-patterns(7) and glob(7) for all the patterns you can use and the complex expressions you can create with them.